Jeg brukte emosjonell design for å oppmuntre til e-donasjoner
Peru står overfor en dobbel krise der 50% av maten blir svinnet, samtidig som mer enn halvparten av befolkningen sliter med matusikkerhet og ernæringsmessige mangler. World Food Programme (WFP) lanserte et initiativ for å utvikle en digital donasjonsplattform med mål om å omfordele overskuddsmat fra markedene til de som trenger det. Den første prototypen manglet brukerengasjement og klarhet, noe som krevde en redesign som ville appellere til lokale donasjonsgivere og effektivt adressere problemet.
Stikkord
Produkter design, co-design workshops, UX/UI-design, emosjonell design, informasjonsarkitektur, nettplattform, digital donasjonsplattform, iterativ prototyping
Kunde
World Food Programme (WFP)
Prosjektmål
Hovedmålet er å oppmuntre til donasjoner fra lokalbefolkningen for å redistribuere overskuddsmat fra markeder og butikker til de mest sårbare i befolkningen.
Tidsperiode
Q3 2023 — Q2 2024
Min rolle
UX/UI-design, datainnsamling, konseptualisering, wireframing, informasjonsarkitektur, brukertesting, samordning av interessenter, designsystem
Som et nøkkelmedlem i designteamet var jeg ansvarlig for å lede redesigninnsatsen for å forbedre plattformens brukeropplevelse og engasjement. Oppgaven min innebærte å identifisere brukerens smertepunkter, forstå de spesifikke behovene til målgruppen og designe et brukergrensesnitt som balanserer både de faktuelle og følelsesmessige aspektene av plattformens oppdrag. Siden målgruppen var utfordrende å kontakte på grunn av språkbarrierer og svært forskjellige tidssoner, bestemte jeg meg for å lære spesifikk domeneerfaring og brukerens smertepunkter fra spørreundersøkelser (laget av vårt team, som deretter ble oversatt og distribuert av interessentene), og gjennomføre raske prototype-tester av plattformens brukeropplevelse lokalt i Oslo. Dette gjorde det mulig for teamet å forbedre prototypene raskt, samtidig som vi sørget for at produktet møter behovene til den faktiske målgruppen. Mitt spesielle bidrag i prosjektet var å legge til rette for et utviklingsmiljø somstøttet rask konseptualisering og prototyping for å kunne fange brukerens behov nøyaktig, uansett hvilke begrensninger vi møtte med å komme i kontakt med brukerne.
For å ta hånd om disse utfordringene, startet jeg prosjektet med en grundig gjennomgang av den første prototypen og identifisering av nøkkelutfordringer med brukerforståelse. Jeg ledet forskningsfasen, inkludert utforming av undersøkelser som ble oversatt og distribuerer for å samle innsikt fra målgruppen. Jeg anerkjente den emosjonelle påvirkningen som trengs for å drive donasjoner, og jeg dykket inn i komplementære disipliner som markedsføring og psykologi for å redesigne plattformen med en sterkere emosjonell appell.
Jeg ledet opprettelsen av wireframes og prototyper ved hjelp av Figma og sørget for at de var i tråd med WFPs mål og brukerbehov. I tillegg utviklet jeg et omfattende UI-designbibliotek for å opprettholde konsistens på tvers av plattformen. Som et ekstra tiltak forsket jeg på måter å designe løsninger som kunne fremheve den unike salgsargumentet (USP) mens de overholdt intuitive brukerinteraksjoner for å utvikle et velbegrunnet og unikt produkt for vår kunde. Gjennom prosessen ledet jeg flere runder med brukertesting, og finjusterte designet basert på tilbakemeldinger. Jeg spilte også en avgjørende rolle i innholdsstrukturering, ved å bruke retoriske virkemidler (patos, etos og logos) for å skape en brukerreise som effektivt formidlet viktigheten av matassistanse.
Vi mottok prosjektet fra det forrige teamet med et sammendrag av hovedmålene for plattformen. Vi fortsatte deretter med interessentmøter for å lære bakgrunnen deres for prosjektet og hva vi måtte tilpasse for å møte forretningsmålene deres. Som en del av å etablere grunnleggende kunnskap, sammenlignet vi også den eksisterende plattformen med en konkurrentanalyse. Dette gjorde det mulig for teamet vårt å forstå hvilken tilnærming vi kunne inspireres av og hvordan vi burde avvike fra andre konkurrenter for å lage et unikt produkt i det sterkt konkurrerende markedet.
Dataene fra de nettbaserte undersøkelsene og intervjuene med sentrale interessenter i prosjektet avdekket flere avgjørende brukerbehov og frustrasjoner. Informasjonen ble sortert gjennom affinity mapping og "clustret" sammen for å identifisere de viktigste interessepunktene for den første designiterasjonen.
Vi mottok mobilprototyper av løsningen fra den innledende prosjektoverleveringen. Vår tidligere datainnsamling avslørte brukerbehov og frustrasjoner som ikke ble adressert i prototypen vi mottok. Dermed innebar resten av designprosessen iterativ datainnsamling for å lære mer om hvordan vi kunne utforme webplattformen slik at den ble informativ nok for målgruppen til å donere. I tillegg måtte vi også etablere en måte å appellere til følelser uten at løsningen ble oppfattet som uærlig eller manipulativ.
På grunn av tilbakemeldinger fra brukerne bestemte vi oss for å gå videre med å adressere informasjonsarkitekturen og innholdet på nettplattformen. En av de viktigste oppgavene var å kartlegge den ideelle brukerreisen gjennom aktivitetsdiagrammer. Denne aktiviteten ble utført sammen med backend-utviklerne for at kjerne-teamet skulle forstå hvordan plattformapplikasjonen vil fungere og hva de kan forvente fra produktdesignene.
I tillegg til å prioritere gjennom aktivitetskartlegging, bestemte jeg meg også for å legge inn en ekstra innsats ved å kartlegge innholdets betydning gjennom emosjonell design. Siden humanitære prosjekter er emosjonelt ladet, blir det betydelig viktigere å være forsiktig med hvordan vi presenterer informasjon og fremstiller prosjektet. Når det passende nivået av justeringer var gjort på innholdet, gikk vi videre til å håndtere all tilbakemelding kontinuerlig. Tilbakemeldingene ble samlet både lokalt i Norge og på nettet i Peru for å forene de ulike brukerbehovene.
Den redesignede plattformen var vellykket i å adressere utfordringene knyttet til brukerengasjement og forståelse. Mine bidrag førte til en mer intuitiv og følelsesmessig resonant brukeropplevelse, noe som betydelig økte sannsynligheten for lokale donasjoner. Prosjektet ga verdifulle innsikter i innholdsstrukturering og flytbehandling, særlig i balansen mellom faktainformasjon og følelsesmessig appell. Det endelige designet ble godt mottatt av WFPs interessentteam og ble overlevert til merkevareteamet for ferdigstilling, noe som sikret at det samsvarte med de bredere strategiske målene for å redusere matsvinn og forbedre matsikkerheten i Peru.
Prosjektet ga verdifulle lærdommer angående strukturering av innhold og flytshåndtering i informasjonsrike kontekster. Ikke minst var den største utfordringen med prosjektet å forstå hvordan informasjonen kunne skrives og presenteres på en måte som kunne forføre et publikum gjennom aktiv bruk av de retoriske verktøyene pathos, ethos og logos. Siden det egentlige formålet med plattformen er å gi oppriktig informasjon og begrunnelse for hvorfor matassistanse er neste i kontrast til matbistand, måtte bruken av retoriske strategier behandles bevisst. En verdifull lærdom fra prosjektet var å forstå hvordan måten innholdet er skrevet påvirket hvordan innholdet ville bli presentert på plattformen, noe som igjen ville påvirke effektiviteten og flyten på nettstedet. Og på grunn av det måtte vi finne ut en optimal flyt som kunne integrere både en faktabasert og en emosjonell reise, sammenvevd.
