Den dristige strategiske endringen som transformerte brukertilfredsheten
No Isolation, en norsk oppstartsbedrift, fokuserer på å redusere ensomhet og sosial isolasjon gjennom kommunikasjonsverktøy. Et av deres viktigste produkter, KOMP, er en enkel skjerm med én knapp designet for å hjelpe eldre individer som sliter med moderne digitale enheter. Mens KOMP utmerker seg i å koble brukere over lange avstander, ønsket kunden å utforske hvordan den kunne brukes når de eldres nettverk er fysisk til stede.
Stikkord
Produktdesign, UI-design, UX-forskning, brukerinnvolvering, Universell Utforming (UU), Mobilapplikasjon, Familiedeltakelse, Sosial Teknologi, Design Sprint
Kunde
No Isolation
Prosjektmål
Vi ønsket å skape eller forbedre funksjonalitet som styrker relasjonene mellom de som bruker Komp-enhenten når de er sammen.
Tidsperiode
Q2 2022 — Q3 2022
Min rolle
Interaksjonsdesign, konseptualisering, UI-design, UX-forskning, samarbeidende prototyping
Som hoved interaksjonsdesigner fikk jeg i oppgave å overvåke utviklingen av nye funksjoner som ville forbedre KOMP sin evne til å styrke relasjoner når brukerne og nettverkene deres er sammen. Dette innebar ikke bare å forbedre eksisterende funksjoner, men også å innovere nye konsepter som ville resonere med både eldre brukere og deres yngre familiemedlemmer.
For å oppnå dette ledet jeg en 3-dagers intensiv design sprint hvor vi brainstormet og konseptualiserte innovative ideer. Jeg hadde hovedansvaret for opprettelsen av personas som representerte de viktigste brukersegmentene og utviklet to endelige designkonsepter. Disse konseptene ble iterativt raffinert gjennom lavoppløselige skisser og høyoppløselige wireframes i Figma. Gitt sårbarheten til målgruppen, gjennomførte jeg kvalitativ brukertesting med proxy-brukere, hovedsakelig omsorgspersonene, for å validere konseptene. Jeg fasiliterte også fagfellevurderinger med andre designkonsulenter for å integrere tilbakemeldinger og sikre at de endelige prototypene var både brukersentrerte og praktiske. Resultatene og fremtidige retninger ble dokumentert i oppsummeringer for ledelsen for klienten.
Vårt designsprint resulterte i flere forslag til mulige aktiviteter for å bygge videre på den eksisterende tjenesten. Flere funksjoner ble diskutert, inkludert hvordan de ville påvirke eldre som bruker Komp-enheten koblet til mobilapplikasjonen.
Vår idémyldring ble komplementert med kvalitative intervjuer med proxy-brukere. Disse ideene og tilbakemeldingene ble integrert tilbake til våre opprinnelige konsepter senere i vår digitale prototype i Figma.
Vår siste prototype av prosjektet reflekterte interaksjonene mellom familiemedlemmene til de eldre som bruker mobilapplikasjonen og de eldre som strengt bruker Komp-enheten. Vi viste hvordan vi kunne oppnå verdifulle interaksjoner og hvordan vi kunne tenke annerledes i å utnytte det sanne potensialet til de forskjellige grensesnittene. Ved å endre kjerne-strategien for designet av mobilapplikasjonen fra et design fokusert på sosiale medier til en mer intim inspirasjon som fotoalbum og brettspill, klarte vi å tenke ut nye måter å interagere med familiemedlemmene fysisk.
Prosjektet overleverte to forbedrede konsepter: en omstrukturert app for å forbedre viktige funksjoner og en ny aktivitetsfunksjon som har som mål å fremme intergenerasjonell kommunikasjon. Disse konseptene ga verdifulle innsikter i hvordan KOMP kunne tilpasses for å møte behovene til både eldre brukere og deres yngre familiemedlemmer. De endelige prototypene og forskningsfunnene ble overlevert til kunden, og ga en klar retning for videre app-utvikling. På et subjektivt nivå ga innsiktene og designene mine kunden veiledning i nye måter å tilnærme seg katalogen til applikasjonen, og effektivt beveget seg fra en kognitivt dissonant sosial medieinspirert applikasjon til en løsning som ligner på intime, delte fotoalbum.
Noen viktige lærdommer fra omstruktureringskonseptet for appen (01) var at betydningen av bildetekster og meldinger for de teknologisk svake var betydelig høyere enn sosiale medier aspekter som for tiden ble implementert i mobilapplikasjonen. Med andre ord foretrakk brukergruppen en struktur som ville legge til rette for effektiv kommunikasjon med eieren av Komp-enheten, og følte ikke behov for å kommunisere med andre medlemmer som hadde tilgang til den samme Komp-brukeren.
For aktivitetsskonseptet (02) lærte vi at formålet med aktivitetene bør rettes mot de yngre familiemedlemmene for å oppmuntre dem til mer aktiv kommunikasjon med seniorene eller de teknologisk svake Komp-brukerne, slik at det bringer verdier til begge parter. I utgangspunktet var konseptet rettet mot å digitalisere eksisterende aktiviteter som de eldre vanligvis deltar i. Imidlertid, etter at kontaktpersonene til Komp-brukerne uttrykte at det kan være utfordrende å engasjere barnebarn i å opprettholde kommunikasjonen med seniorene, viste det seg å være mer gunstig å endre tankegangen for å appellere aktivitetene til det yngre publikummet i stedet for å øke kontakten med Komp-brukerne.